Media blåser ofte nyheter om damping helt ut av proporsjoner med skremmende nyheter og negativ vinkling. Det verste eksempelet er sjokknyhetene fra USA der hundrevis har blitt syke og flere har dødd av ulovlig produsert THC (cannabis). Ampuller som har inneholdt voks og olje har blitt solgt billig «på gata», og misbrukere har «dampet» dette på utstyr som ligner dampeutstyret vårt.

Vi i Skausaft og mange, mange andre gikk øyeblikkelig ut og sa fra at dette ikke hadde noe med damping å gjøre, men media fortsatte å bringe sin feilinformasjon i uke etter uke likevel. Dette har skremt hundretusener av mennesker verden over, og har vært et alvorlig tilbakeslag for damping som det beste røykesluttmiddelet.

DE 20 MYTENE:

1: Damp kan ta livet av deg: NEI, den kan ikke det. Damp er det første middelet som kan skape tobakksfrie generasjoner og en røykfri verden. Nyhetene fra USA om at folk dør av damp, stemmer ikke. En kan bare spekulere over hvorfor FDA (Food and Drug-administration) der borte insisterer på at det å innhalere narkotika med fordampere er det samme som når mennesker bruker damp for røykeslutt. Men man kan med stor sikkerhet si at det bare er tobakksindustrien som tjener på dette.

Dampeprodukter er meget trygge, og inneholder IKKE oljer eller voksprodukter som kan skade lungene dine. Basestoffene er nøytrale og er brukt i farmakologien siden tidlig i forrige århundre. Nikotin i de mengdene vi bruker er like ufarlig som koffeinen i kaffen din. INGEN har hittil blitt syke av normal damping og vanlige dampeprodukter.

2. Damp produserer røyk: Nei! Det du ser bli blåst ut av en dampers munn er ikke røyk, men damp. Det skjer ingen forbrenning i fordampingsprosessen som kan produsere røyk. Isteden blir fordamperhodet inne i tanken mettet med e-væske, og denne blir oppvarmet og produserer damp. Derfor er de som bruker e-sigaretter dampere og ikke røykere.

3. Passiv damping er farlig. Også feil! Dampen fra en e-sigarett inneholder ingen forbrenningsrester eller tjære. Sigarettrøyk inneholder over 7000 kjemikalier hvorav hundrevis er giftige og over 70 av dem kan forårsake kreft. Damp fra en e-sigarett derimot har ikke vist noen betydelig risiko for menneskers helse og utgjør ikke noen problemer for luftkvaliteten for de omkring deg. Public Health England har heller ikke funnet noen negative helserisiko forbundet med passiv damping.

4. Damping er sunt: Det kan vi IKKE påstå, og vi gjør det heller ikke. Forskning har bevist at damp er MINST 99% MINDRE skadelig enn tobakk. Damp er et røykesluttmiddel, og som røykesluttmiddel er det mer effektivt enn alle andre metoder. Røykere som går over til damp opplever vanligvist STORE helseforbedringer. Vanlig storbyluft med eksos og svevestøv bidrar til tusenvis av dødsfall årlig, og mange flere sliter og blir syke, særlig barn. Damp har aldri skadet noen.

5. Damp forårsaker vann i lungene: FEIL! Frykt for at damp – spesielt i vintersesongen – forårsaker vann i lungene stammer fra en feilaktig artikkel (igjen!) i media. En allergisk pasient dampet en kort periode, før hun fikk diagnosen hypersensitiv pneumonitt – en allergi mot organisk støv som forårsaker betennelse i lungen. Umiddelbart hoppet nyhetsmediene på og skrek høyt opp om at damp forårsaket denne reaksjonen. Men dette er en ekstremt sjelden allergisk reaksjon som kan forårsakes av en rekke forskjellige ting.

En av verdens framst forskere på damp, lege og lungespesialist Dr. Konstantinos Farsalinos, anklaget media for denne historien og sa: “Dette er første gang jeg ser en saksrapport bli omtalt i media. Dette er et nytt mål for motstandere av e-sigaretter. Dette begrepet vann i lungene er det rene tull!. Saken dreide seg om en allergisk reaksjon som forårsaket lungebetennelse”.

6. Damping forårsaker popcorn-lunger: Dette er enda en medieskapt tulleting, en sensasjonsoverskrift fra år tilbake. Dessverre dukker den stadig opp igjen. Dette har heller ikke noe med damping å gjøre. Såkalt popcornlunge er forårsaket av diacetyl, en smaksforbindelse som finnes i en rekke matvarer for å gi den en smøraktig smak. Inntak av diacetyl er helt ufarlig, men innånding av store mengder av det kan føre til bronchiolitis obliterans, eller det pressen liker å kalle "popcornlunger". Navnet kommer fra et tilfelle der et lite antall arbeidere i en popcorn-fabrikk i årevis pustet inn diacetyl i støvform og fikk en særegen bronkitt.

For mange år siden ble det oppdaget at noen få e-væsker inneholdt diacetyl. Det førte til myten om at e-sigaretter kan forårsake popcornlunge, men det er ingen holdepunkter for denne teorien, og tradisjonelle sigaretter har hundre ganger mer diacetyl i seg. I EU (og i Norge) forbyr TPD-direktivet diacetyl i e-væske.

7. Hvis e-sigaretter blir forbudt vil de forsvinne: Det har vært snakk om et fullstendig forbud i USA på grunn av disse misoppfatningene og usannhetene rundt damp, men ville et fullstendig forbud mot salg av dampeutstyr og e-væske virkelig fungere? En studie fra det Storbritannia-baserte Center for Substance Use Research (CSUR) intervjuet 9000 nåværende e-sigarettbrukere i USA. De ble spurt om hva de ville gjort hvis dampeproduktene de brukte ikke lenger var tilgjengelige. Nesten 70% sa at de ville kjøpe forsyninger fra det svarte markedet eller gå tilbake til tobakk. En slik utvikling vil koste mange mennesker livet.

8. Nikotin forårsaker kreft: I motsetning til hva folk tror, forårsaker ikke nikotin kreft. Det dårlige ryktet til nikotin stammer fra at folk blir avhengige av sigaretter, som inneholder rundt 70 kreftfremkallende stoffer og over 7000 andre kjemikalier. Det er mange studier som beviser at nikotin ikke framkaller kreft. Uten "forsterkerne" tobakksindustrien tilsetter sigarettene, er nikotin ganske enkelt bare mildt vanedannende.

9. Nikotin kan ta livet av deg: En studie foretatt av Public Health England (tilsvarende det norske Folkehelseinstituttet) fant at bruk av nikotin er minimalt helseskadelig og at det er en enorm misforståelse rundt nikotin og dens effekter på kroppen: "Langvarig bruk av nikotin som f.eks. snus viser at brukere av disse produktene ikke har økt risiko for alvorlige helseplager hos voksne, og bruk av nikotinerstatninger (røykeplaster, nikotintyggis eller spray) for gravide røykere har ikke vist seg å øke risikoen for fosteret".

10. All e-væske inneholder nikotin: Dette stemmer ikke. I dag er det meste av dampevæske som selges i Norge uten nikotin. Dampere tilsetter stort sett sin nikotin selv. Når du bytter fra røyk til damp trenger du vanligvis en høyere konsentrasjon av nikotin for å forhindre røyksug og tilbakefall. Flertallet av dampere vil på sikt gå ned på nikotininnholdet, og til og med eliminere det fullstendig og dampe e-væske uten nikotin.

11. Damp hjelper deg ikke med å slutte å røyke: Dette er også helt klart feil. I en norsk spørreundersøkelse svarte 70% av damperne at de fortsatt var røykfrie etter ett år. Det tilsvarende tallet for dem som brukte andre midler, er 7 %. En studie utført av National Institute of Health Research and Cancer Research i England viste at det er 83% større sjanse for å slutte å røyke med e-sigaretter sammenlignet med nikotinerstatningsterapi (NRT).

12. Damp inneholder frostvæske: Nok en skremmehistorie som stammer fra det faktum at noen frostvæskeprodukter inneholder propylenglykol (PG) som er en av hovedingrediensene i e-væske. Dette betyr ikke at det er skadelig å innta.

Propylenglykol finnes i mange ting du inntar daglig, inkludert brus, konditorfarge, bakervarer, kosmetikk og til og med scenerøyk. Den brukes som smaksbærer i e-væsker, sammen med vegetabilsk glyserin (VG).

13. Damp inneholder giftig formaldehyd: Enda en falsk historie, men denne gangen må også "forskere" ta noe av skylden. Det var en studie i 2015 som hevdet at e-sigaretter produserer formaldehyd – et giftig kjemisk stoff. Naturligvis publiserte mediene dette, og rapporten ble spredd utover hele verden.

Studien hevdet at når e-væske varmes opp til høy temperatur brytes den ned og produserer formaldehyd. Imidlertid var det en stor feil i metoden som ble brukt i studien: dampeutstyret de brukte til testene (som foregikk i en maskin beregnet på vanlige sigaretter) ble varmet så mye opp at den produserte forbrenningsprodukter. Ingen dampere i verden ville ønske eller orke å dampe slik.

Forskerne fortsatte med å beregne kreftrisiko fra disse gale maskinmålingene, og presenterte dataene på en måte som skapte en verdensomspennende mediestorm som bare tobakksindustrien tjente på. Igjen. Dette var uansvarlig vitenskap, uforsiktig publisering og lite troverdig journalistikk som skadet damping som livreddende middel.

14. Damp er dyrere enn røyking: Nei, bruker en damp som røykesluttmiddel vil det ikke koste deg mer enn tre-fire tusen i året selv om du røkte for 70.000 kroner årlig. Det er enormt mye penger å spare på å bytte til damp, i tillegg til helsegevinsten. Men om du «tar av» og hele tiden skal ha det siste og nyeste utstyret og hele tiden jager etter nye smaksopplvelser, vil det koste mer. Da har du i tillegg til røykeslutten skaffet deg en temmelig kostbar (men smakfull og morsom!) hobby.

15. Alle dampeforretninger er Big Tobacco i forkledning: Mange store tobakksfirmaer hoppet rask på det store "dampetoget" da salget av sigaretter falt. Mange av merkevarene til dampebransjen er datterselskaper av disse store tobakksselskapene. Juul er et datterselskap av Altria som eier alt fra Philip Morris til Marlboro. Vuse er et datterselskap av RJ Reynolds som eier merker som Camel og Pall Mall. Blu eies av Imperial Tobacco, som også eier merker som JPS og West. Hvis du ikke vil finansiere Big Tobacco, må du sørge for å kjøpe fra anerkjente og uavhengige produsenter og butikker.

16. Dampebransjen retter seg mot barn og unge: Bransjen gjør ikke dette, men det har vært tilfeller der enkeltprodusenter bruker identitet og merkevarer som kjennes best av unge. Dette er IKKE noe vi ønsker, og det er noe som den seriøse delen av dampebransjen tar sterk avstand fra. Vi ønsker ikke å markedsføre damp til mennesker som ikke har vært røykere og vi ønsker absolutt en 18-års grense for våre produkter.

Men på den andre siden vet vi at ungdom alltid har eksperimentert og prøvd ut nye ting. Ofte som en protest. Det kan og vil de gjøre med damping også. Da mener vi det er MYE BEDRE de eksperimenterer med damp enn med sigaretter.

Sigaretter er tilsatt kjemikalier som gjør at nikotinen opptas RASKT i kroppen og skaper en avhengighet på meget kort tid. Det fører til at man røker mer og mer. Dampeutstyr er ikke tilsatt slik kjemi, og leverer nikotin til kroppen meget langsomt og tregt. Derfor trapper også dampere NED på nikotinbruken ganske lett og naturlig.

17. Damp er en inngangsport til røyking: Røyking hos unge mennesker (under 18 år) er på et historisk lavt nivå. Undersøkelser i andre land viser at bruken av e-sigaretter blant ungdommer er "sjelden og stort sett begrenset til de som allerede røyker tobakksigaretter". (Se ellers punkt 16)

18. Folk bruker det for å skjule ulovlige stoffer: Selv om dette skjer, spesielt i USA hvor det eksisterer et svart marked for dette, er det sjelden. De fleste av de over 100 millioner voksne som bruker damp, bruker den for å dempe nikotintrang og ikke til ulovlig bruk. Det er bare noen få ingredienser i e-væske, inkludert PG, VG, smaksstoffer og valgfri nikotin.

19. E-sigaretter kan eksplodere: Det har vært noen få rapporterte tilfeller av at batterier har tatt fyr eller nærmest eksplodert. Dette er i de fleste tilfeller knyttet til brukerfeil og dårlig batterisikkerhet. Vanlig dampeutstyr har flere «lag» av sikkerhet innebygd og er like trygge som din mobiltelefon, sykkellykt eller batteridrill.

Mekaniske mods (noe de færreste bruker) er derimot uten sikkerhetsmekanismer og har som mål å produsere enorme dampskyer. Disse brukes helst av meget erfarne dampere.  Å putte et av disse ubeskyttede batteriene i lommen sammen med nøkler og mynter er dumt og farlig. Hvis de kommer i berøring med disse nøklene eller myntene kan det skape en krets som kan eksplodere. Vær alltid forsiktig med batterier.

20. E-sigaretter er ikke regulert: Land etter land regulerer nå både produksjon, salg og bruk av e-sigaretter og tilhørende utstyr. Trygghet for forbrukerne står alltid i sentrum, selv om mange land også prøver å beskytte sine enorme inntekter fra tobakksindustrien ved å begrense eller forby dampingen. India og Australia er to skrekkeksempler på dette, sammen med mange stater i USA.

I Norge venter vi at Tobakksproduktdirektivet til EU vil bli innført ved årsskiftet 2019/2020. Dette er forventet å gjøre situasjonen lettere for norske røykere som vil slutte å røyke ved hjelp av damping. Det vil også skape en mer forutsigbar situasjon for produsenter som Skausaft, og gi oss tilgang til offentlig godkjenning og kontroll.

G

Denne teksten er en fri bearbeiding og oversettelse av en blogg hos aromaprodusenten Decadent Vapour i England. Du finner originalen her. Du finner også en oversettelse av originalbloggen på Nikan (Nikotinalliansens) Fb-side her.

Du kan også lese en meget opplysende artikkel i Aftenposten fra 24/10-2019, skrevet av forskerne Karl Erik Lund og Jørgen G. Bramness. Den finner du her.